Alle som kjenner meg vet at badet har vært et stort tema i
mitt oppussingsliv de siste årene. Badet var nemlig det første vi reiv da vi
begynte med oppussing av huset, men nå også det siste som blir ferdig. Men, det
som er bra her er at vi ser lyset i enden av tunellen, det blir ferdig, og
høyst sannsynlig før jul. Selv om mannen stakkars har fått gjennomgå gjentatte
runder av mas og kjeft fra meg for at han ikke har gjort noe på badet betyr
ikke det at jeg ikke skjønner at han blir lei av oppussing, og lei av gamle
skjeve hus uten noen rette vinkler, vegger eller tak. Jeg skjønner det altså.
Men, uansett, mannen er mindre lei og bygger nå altså bad til den store
gullmedalje.
Det er ikke så mye å vise fram foreløpig men jeg tenkte jeg
skulle vise fram bade slik det var da vi da vi kom inn i huset for første gang
(for første gang ever for Kim sin del, og for første gang på i alle fall 10 år
for min del). Mye var akkurat som jeg husket det. Jeg husket det som blå/grønt
og det var det også. Farget glass i vindusruta sørget for det. Oh lord, så
vakkert! Da jeg var lita sto det et badekar der, men det hadde en av
leieboerne flyttet ut i garasjen. Dette var noe uheldig da det var blitt
fuktskader i veggene. Heldigvis var det vesentlig bedre enn det som først var
fryktet/ventet.
Så slik var altså badet. I tillegg til å ikke være helt fint å se på var det heller ikke i orden og det skrek etter fornying. Vi hørte ropene og grep fatt i det, starta med godt mot, innimellom kom litt mindre godt mot, før vi nå er tilbake til det gode motet igjen. Dette blir sååååå bra!
Jeg har forresten malt et strøk i taket på badet i dag. Bare to igjen. Kjekt å gjøre mest mulig av det før flisa er på veggen, for jeg må innrømme: jeg søler, både på meg selv og omgivelsene. Jeg benytter anledningen til maling og sånne ting som jeg kan gjøre når mannen ikke skal inn dit å jobbe. I dag har han sovet på sofaen etter jobb og forberedt seg på en mulig brøytenatt. Vinteren har nemlig kommet til Trondheim.
Men nå er natta inntruffet. Jeg skal tidlig opp på svømming sammen med Anne i morgen tidlig. Angrer nå, angrer når vekkeklokka ringer. Men veldig glad for det når jeg kommer dit, og enda mer glad for det når jeg er ferdig med det.
God natt søtinger! Tuddelu!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar